Topografen og vi

Geograf og førstelektor Steinar Wennevold vil kåsere om topograf Englbrecht Hansen Hoff på Gamle Prestebakke torsdag 28. februar direkte etter årsmøtet, som begynner kl 19.00.

Steinar Wennevold skriver selv om torsdagens kåseri:

Utgangspunktet for kåseriet er boka Udkast til en Beskrivelse over Friderichshalds Bye og Friderichsteens Fæstning med de tvænde dertil grænsende Præstegjeld Idde og Berg beliggende udi Aggershuus Stift, det Smaalehnske Amt og Nedre Borgesyssel Provstie i Norge. Teksten som utgjør denne boka, ble først utgitt på 1790-tallet.

Inngangspunktet for kåseriet er at de som sørget for at boka er tilgjengelig i dag fortjener ros, og at boka inneholder stoff som kan brukes til å vise hvordan vi i dag både kan og bør tenke på andre måter enn forfatteren gjorde. Hvorfor kan og bør vi tenke annerledes enn ingeniørkaptein Engelbrecht Hansen Hoff (1739-1811) gjorde? Jo, fordi han levde i et annet begrepslandskap enn vi gjør. Han var selvsagt like mye preget som vi er, av de begrepene han hadde til rådighet når han beskrev sin verden, men vi har andre og bedre begreper til rådighet enn han hadde.  

Hoffs bok inngår som en del av den beskrivelseslitteraturen som utgjør viktige forløpere til det som senere ble til faget geografi. Selv nå – mer enn 200 år senere – er faget geografi ukjent for mange, selv om geografien er det eneste vi kan være sikre på at vi lever i og kan erfare hver eneste dag. Rart at det er så mange som finner seg i at det er slik, synes kåsøren!

Den nye geografien avløste den tidligere typen av fortellinger som satte seg som oppgave å påvise at verden var, er og være skal, slik som bibelfortellingene sier at verden er og skal være. På Hoffs tid begynte slike karer som han å stille seg spørsmål om hvorfor det er slik her, men sånn der. De tillot seg også å søke svarene på spørsmålene sine på andre steder enn i religionenes skrifter. Til noen av de lokale fenomenene Hoff undret seg over – hvalskjelettet i Tistedalen, hva eller hvem som kan ha laget jettegrytene og om hvorfor det i hans tid var så lite skog på åsene i Idd – og til de fortolkningene han gav av hva han så der og da, vil jeg legge fram noen nyere fortolkninger og forklaringer hentet fra geografiens nåtidige og rikholdige begrepslandskap. 

Steinar Wennevold har flere ganger vært forteller for historielaget på tur, her fotografert under vandringen langs Kongeveien fra Idd kirke til Aspedammen i 2011. Foto: Elisabeth Aase Lehmann.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *