Torsdag 24. januar kl. 19.00 inviterer Idd og Enningdalen Historielag og Hageselskapet Halden til foredrag i vestibylen på nye Risum ungdomsskole. Foredragsholder er Tore Edvard Bergaust, og tema er våre grønne kulturminner. Entré kr 50, som inkluderer servering. Foredraget er åpent for alle.
Tore Edvard Bergaust er godt kjent i Halden fra sin tid om bygartner. Han kom til Halden i 1983 og var her fram til 1991. I de siste årene har han vært tilknyttet Universitetet for miljø og biovitenskap, der han nå er dosent og seksjonsleder for landskapsarkitektur. Mange kjenner ham også fra artikler i aviser, tidsskrifter og bøker, og han har i senere år skrevet mye om gamle hager og om trærnes betydning for følelsen av tidsdybde i det offentlige rom.
Trær og alleer
Det finnes mange alleer i Halden. Os allé er kanskje mest kjent, men ser vi rundt i bybildet og utover på bygdene, står det mange ærverdige trerekker. Trær kan bli gamle, men ikke alle trær blir flere hundre år. Også gamle trær byr på utfordringer. Hva gjør man når enkelte trær i en allé blir syke og dør? Eller hvis trærne blir for store? Hvilken verdi har gamle trær for opplevelsen av landskapet?
Historiske hager
Bergaust pleier å ta med besøkende til Haldens ulike perler og henviser gjerne til Halden overfor sine studenter. Da gjør de ofte en visitt i Rødsparken. Her, som mange steder, er fortidens storslåtte hager blitt forenklet med årene. Hagekunst er kulturhistorie, men den er ofte ikke lett lesbar i landskapet hvis man ikke vet hva man kan se etter. Kanskje får vi på torsdagens møte tips om trær, busker og vekster som røper at vi befinner oss i en gammel hage.
Framtidsperspektiver
Hva blir igjen over tid av et hageanlegg? Blikket bakover på hagekunsthistorien gir også grunnlag for å mene noe om hvordan vår tids grøntanlegg bør utformes med tanke på framtida. Ikke alle utfordringer er mulig å se – våre forfedre ante neppe noe om trafikkutviklingen med store, mange og raske bilder som trenger plass i gatene, ei heller ante de at vi kom til å salte veiene for å hindre is å legge seg på veibanen. Like fullt kan det være verdifullt å tenke seg et godt stykke fram i tid når man skal forme framtidens miljøer – også mennesket trenger vegetasjon for å trives.