Gamle navneformer er Sveinunghsbear i 1344, Suenningsbøn i 1593, Sønnisbøn i 1604, Sueningsbø i 1626 og Svennings Bøen i 1723.

Gården omtales allerede i 1344 da Svenningsbøen utgjorde et eget lid, omfattende nordre Enningdalen.

I 1387 omtales eieren Ølver på Svenningsbøen og hans kone Groa Anundsdatter ; hun var vitne i en sak om ålefiske i Enningdalen. Gården var hele tiden et bondegods, i 1593 var den en hel gård.

I 1723 var den delt i to bruk, og eides da av Ole Andersen og Peder Olsen. Til gården hørte da plassene Schouen og Sougen.

I 1801 var gården delt i 7 bruk, med et par husmannsplasser.

I 1835 5 bruk og 2 husmannsplasser.

I 1865 var det 10 bruk, med 8 eiere

Kilde: Harald Bakke. Id herred – En grænsebygds historie. Fredrikshald 1915