Tekst og foto: Jens Bakke, første gang publisert i HaldenMagasinets februarnummer 2011
Søndag 23. oktober 1904 gikk det et jordskjelv over Sør-Skandinavia. Det var det kraftigste jordskjelvet i vårt område på tusen år. Piper ramlet ned av takene, og klokker sluttet å gå. I Idd kirke opplevde man panikk, og den gamle kirkebygningen fikk store skader – de var så alvorlige at kirken ble foreslått revet.
Idd kirke står på leirjord like ved bekkekanten. Trolig var dette med på å gjøre at jordskjelvet i 1904 fikk så store følger.
Jordskjelvet inntraff litt før klokka halv tolv søndag formiddag. Det var midt i gudstjenesten, og Idd kirke var fullsatt. Det går mange fortellinger fra de som opplevde denne søndagen, og avisene, også i hovedstaden, gjengav de dramatiske hendelsene i Idd kirke:
Presten stod netop for alteret og messede, da det første stød merkedes som et rystende bulder med underjordiske dybe drøn. Straks derefter saaes den metertykke altergavl at synke, og en aabning paa 4-5 tommer blev synlig oppe ved taggesimsen. Derpaa løftedes atter muren, pressedes opp mot loftet, og sten og kalk føg indover alteret og gulvet, samtidig med at langvæggene svaiede sterkt; hele alterpartiet gyngedes og syntes at synke i grus. Menighed og prest styrtede til udgangen og merkelig nok, ingen kom synderlig tilskade, men kirken er i den grad ramponert, at den ikke mere lader seg restaurere.
Vel ute av kirken var det stor forvirring. Noen reiste hjem for å se til hus og dyr, men presten fikk etter hvert samlet menigheten så man kunne fortsette gudstjenesten på kirkebakken. Det var flere barn som skulle døpes denne søndagen, og dåpen ble foretatt i våpenhuset.
Murene revnet
En inspeksjon av kirken viste at skjelvet hadde gjort store skader på murene. Flere av hjørnene hadde revnet fra øverst til nederst. Verst var det gått ut over østveggen. Gavlen bak alteret hadde sunket og forskjøvet seg, og lutet nå kraftig mot øst.
Jordskjelvet hadde ført til setninger i leirgrunnen. Man fryktet hva som kunne skje videre. I verste fall ville kirken kunne skli ut i kirkebekken.
Stadsingeniøren Gustav Blom Kielland ble innkalt som sakkyndig. Han hadde erfaring som arkitekt for flere bygg i Halden, bl.a. basarene på Torvet og politikammeret. Dessuten hadde han tegnet kirkene i Tistedalen og i Øymark. Kielland frarådet restaurering av Idd kirke, da han mente at veggene litt etter litt ville sprenges fra hverandre og brytes ned.
Skuklle kirken rives?
Det ble stor debatt i Idd i tiden etter jorskjelvet. Skulle kirken rives? I så fall: Hvor skulle en ny kirke oppføres? Det kom forslag om å bygge kirker flere steder på Idd. Kanskje skulle man nytte anledningen til å bygge et gudshus hos stenhoggerne på Liholt?
Debatten bølget i halvannet år før man tok den endelige beslutningen: Idds gamle middelalderkirke ble stående. Fortidsminneforeningen og Kirkedepartementet hadde vist til at kirken hadde verdi som historisk minnesmerke, noe Herredsstyret tok seg ad notam. Trolig hjalp det også på beslutningen at det ble vesentlig billigere å reparere den gamle kirken enn å bygge en ny.
Den store reparasjonen av Idd kirke startet først i 1907. Man bygde bl.a. støttemurer ned mot Kirkebekken, og middelaldermurene ble satt i stand. Fremdeles kan man ane at de østre murene i kirken haller litt utover.
Om jordkjelvet
Det var ikke bare Idd som ble rammet av jordskjelvet i 1904. Senteret for rystelsene lå under havet noen mil vest for Koster. I ettertid har man beregnet at det hadde en styrke på 5,4 på Richters skala – helt sikker på styrken er man ikke, for den eneste seismografen i Norden befant seg i Uppsala, og der hoppet pendelen av under skjelvet.
I vårt fredelige hjørne av verden var dette et stort skjelv, selv om det ikke kan kalles en naturkatastrofe. Ingen ble drept, og de menneskelige skadene skyltes som regel panikken som utbrøt. En mann i Fredrikstad hoppet i forskrekkelsen ut av kirkevinduet og brakk beina. I Halden kunne Fredrikshalds Tilskuer berette om … flere, isært eldre kvinner, der falt overende og besvimte i gatene. I Immanuels kirke ble presten rolig stående på prekestolen, mens … paniken begynte at bemæktige sig hele forsamlingen, og under kampen for at komme ut, blev flere kvinner puffet overende.
Heldigvis var det enkelte som beholdt roen. En av dem var kirketjeneren i Steneby kirke i Dalsland. Der fortelles det om jordskjelvet at det hørtes … ett starkt buller och marken skakade. Menigheten började resa sig i bänkarna och panik kändes i luften. Kyrkvaktmästaren, van att hålla ordning på döda och levande, insåg faran och ropade “För helvete, sitt i kyrkan människer, de’ e’ bare ett vanligt åskevä’r”. Efter högmässan steg kyrkoherden fram på gången och tackade för det rådiga ingripandet: “Du svor styggt i Guds hus, men Gud har redan förlåtit Dig, för han ser till avsikten“.