Søk i albumene
IEH00093.jpg
Lillebrakka, Liholt. Brakka er oppført ca. 1880 av firmaet A/S Georg Luttensee i Kristiania.
45 views
IEH00248.jpg
Oversiktsbilde av søndre Enningdalen, Bildet er tatt fra Bergskollen.Vi ser bl.a. Bråtorp skole, Enningdalen Kapell og Kirkebøen gård.
21 views
IEH00256.jpg
Tegning fra Festningsgt. i Halden. Tegnet av Mogens Skovborg i 1982. Utgitt til inntekt for humanitært arbeid i Kiwanis Club, Halden.
21 views
IEH00262.jpg
Tegning av Gunnar Sten Johnsen Fredrikstad. Tegning av bebyggelsen i Festningsbakken.
18 views
IEH00340.jpg
Smia i stenbruddet på Fagerholt. Bildene er fra ca. 2011. Fagerholt monumenthoggeri er det eneste bevarte stenhoggeri ved Iddefjorden. Stedet ble anlagt av N.S. Beer i 1938. Råvarene ble transportert ned til hoggeplassen ved Iddefjorden og her pågikk bearbeiding av sten helt inn på 1990-tallet.
26 views
IEH00351.jpg
Lerbekk (ikke husmannsplassen Lerbekk). Var gård på leid tomt fra Finsvika. Brukes som feriested nå av slektningene etter familien.
24 views
IEH00458.jpg
Husmannsplasser i Enningdalen. Mosekasa u/Sætre. Mur etter det gamle huset. Avbildet: Sigurd Buer.
42 views
IEH00459.jpg
Husmannsplasser i Enningdalen. Idebøenødegården u/Idebøen. Kjelleren. Avbildet: Sigurd Buer.
32 views
IEH00489.jpg
Husmannsplassen Engene - Tellesåsudengen. Var tidligere husmannsplass under Tellesås.
16 views
IEH00500.jpg
Den gamle brua ved Svingen i Enningdalen, ca 1922. Hilda Solberg kan huske at vannstanden undert en flom, gikk helt opp under brua.
19 views
IEH00526.jpg
Flyfoto av Herrebø, ca 1951. Den gamle fajansefabrikken er i ferd med å rase sammen.
17 views
IEH00527.jpg
Stabburet på Berloga ca1953. Her hadde fru Braadland museumsgjenstandene. Ragna Braadland står på trappa.
19 views
IEH00584.jpg
Gammelt våningshus på plassen Siljemoen på Idd ca 1939. I 1865 bodde følgende personer på Siljemoen: Gustav Andersen, husfader, ugifthusmand f. 1824 i Sverige. Elisabeth Andersdatter, hans søster, ugift, bestyrer husholdning, f. 1832 i Sverige Katrine Andersdatter, hans moder, enke, fattiglem, f. 1797 i Sverige.
14 views
IEH00601.jpg
Bildet fra søndre Enningdalen ca. 1923. Ved elgåens utløp i Enningdalseelven. Viser husene på husmannsplassen Saugen også kalt Dahlinsaga eller Gribsrødsaga. Plassen var bebodd til midten på 1960-tallet. Ref. Husmannsplasser i Enningdalen av Ruth og Sigurd Buer.
14 views
IEH00630.jpg
Tårnet til vindmølla som Bjarne Grønlund konstruerte. Vindmølla sto til 1950. Bilde er tatt i 1948.
16 views
IEH00676.jpg
Bauta i granitt ved Ullern kirke. Bautaen er hogget av Johan Severin Hansen i 1946-1947. den ble avduket av kong Håkon.
16 views
IEH00677.jpg
Granittdekorasjoner er hogget av Johan Hansen og henger over en bank i Sør-Amerika.
13 views
IEH00692.jpg
Ved Dahlinsaga. Plassen heter egentlig Saugen og var en husmannsplass. Stedet ble også kalt Gribsrødsaga.
12 views
IEH00751.jpg
Fra Sponvika. Utsikt fra Kidøen mot Pålsbukta. til venstre indre del av Korterødbukta.
11 views
IEH00752.jpg
Fra Torgalsbøen i1895. Personer fra venstre: Ole Johnsen Torgalsbøen, Martine Klepper, Hanna Torgalsbøen, Anders Nordgaard, ukjent, ukjent, Gina Nordgaard med barn Mads Nordgaard, Jakob Olavsrød. Til hest fra venstre: August Holen, Anton Torgalsbøen. Mannen som sitter foran mellom 2 damer er Laurits Ellefsrød.
14 views
IEH00790.jpg
Lynavleder på Måstad. Lynavlederen ble laget og satt opp av Kristian Kristiansen (1893 - 1958) omkring 1934. Den er 26 m høy. Lynavlederen ble montert på bakken og reist ved hjelp av stokker og taljer.
11 views
IEH01076.jpg
Huset "ved sjøen", Smiberget, Kornsjø. Philstrømfamiliene hadde hver sin leilighet her. Kanskje mest kjent som Petter-Linas hus. Hun røkte krittpipe.
11 views
IEH01097.jpg
Oversiktsbildet over stasjonsområdet på Kornsjø. Bildet tatt fra "stasjonsfjellet".
11 views
IEH01152.jpg
Gamle Prestebakke gard (hovedbygningen). Trolig fra 1790-tallet. Har vært bl.a. gjestgiveri og skysstasjon Akvarell: Ola Øgard Svendsen
15 views
IEH01160.jpg
Oversikt over Kornsjøområdet. Bak til venstre er lokstallen. Kortet postlagt 1943
9 views
IEH01168.jpg
Kornsjø 26. august 1899. Oversikt over riksgrensen ved Kornsjø. Bildet er tatt fra norsk side. Gammelt postkort.
10 views
IEH01169.jpg
Kornsjø 21. august 1899. Utsikt over grensen ved riksgrensen ved sundet ved Kornsjø. Bildet er tatt fra svensk side.
9 views
IEH01170.jpg
Bilde fra Sundslia på Kornsjø. Hans, Margit og Harald Holmsen står foran huset. Bildet er tatt i slutten av 1930-tallet. Huset ble antagelig bygd i 1888 av Anders Andreasson. Huser ble revet på 1980-tallet.
12 views
IEH01173.jpg
Bilde fra Haklund. Svend Bokerød står utenfor hovedhuset. Bildet er tatt i slutten av 1930 tallet.
13 views
IEH01175.jpg
Bildet er fra Sørstua på Bokerød ca. 1958. Dette er Chevroleten til Svend Bokerød - den første bilen hans.
13 views
IEH01182.jpg
Ørskasene sommeren 1942. Josefine og Ludvik Torgalsbøen forpaktet gården fra 1939
15 views
IEH01202.jpg
Postkort fra Ystehede. SS "Claveresk" loading setts at Ystehede Warf for Argentine. Brookes Limited: Halifax, London, Manchester, Aberdeen, Guernsey, Norway, Sweden.
9 views
IEH01203.jpg
DJ-3 lokomotiv ved Prestebakke stasjon, ca. 1880. Utgitt av Idd og Enningdalen Historielag.
11 views
IEH01208.jpg
Postkort fra Søndre Enningdalen kirke og gravkapell- bilde nr. 118. Kortet er skrevet 1961.
12 views
IEH01213.jpg
Bygningen bak stasjonen heter Stenby (ref. Kjeld Magnussen). Ble bygd av A.H. Vigen i 1897. Inneholdt 5 leiligheter. Senere opprettet familien Vigen her en kafe og Kornsjø Pensjonat.
9 views
IEH01216.jpg
I huset i forgrunnen bodde Jens Iversen med familie og losjerende jernbanefolk. Kortet er skrevet 1917. Huset er nå revet og erstattet med ett nytt i funkisstil.
7 views
IEH01217.jpg
Parti fra Kornsjø. Bildet er fra området syd for stasjon. Her ser vi trelastlageret. Huset til venstre er bygd av Mathias Olson like etter århundreskiftet. Han var bestyrer på Trevarefabrikken.
7 views
IEH01221.jpg
Bilde fra Sørstua, Bokerød. Dette er låvebrua som tidligere eier Lorentz Bokerød bygde opp for å lette innkjøring av høylass. Bildet er tatt på slutten av 1950-tallet.
8 views
IEH01225.jpg
Vigen Gaard, Kornsjø Nåværende eier: Anne og Ulf Rogstad Anne er datter til Olav Vigen som vokste opp på gården
8 views
IEH01266.jpg
Skjeggerødbrakka på Kornsjø. Denne ble bygd i som bolig for arbeiderne på Kornsjø mekaniske verksted og metallvarefabrikk som senere ble garveri. Dette bildet ble tatt i 1995 året før den ble brent ned.
6 views
IEH01267.jpg
Skjeggerødbrakka på Kornsjø. Denne ble bygd i som bolig for arbeiderne på Kornsjø mekaniske verksted og metallvarefabrikk som senere ble garveri. Brakka ble brent i februar 1996 av Halden brannvesen.
6 views
IEH01268.jpg
Skjeggerødbrakka på Kornsjø. Denne ble bygd i som bolig for arbeiderne på Kornsjø mekaniske verksted og metallvarefabrikk som senere ble garveri. Brakka ble brent i februar 1996 av Halden brannvesen.
6 views
IEH01269.jpg
Skjeggerødbrakka på Kornsjø. Denne ble bygd i som bolig for arbeiderne på Kornsjø mekaniske verksted og metallvarefabrikk som senere ble garveri. Brakka ble brent i februar 1996 av Halden brannvesen. Foran ser vi Bjarne Løvås. De siste som bodde i brakka var Beda Bjørnholtet, Selma Løvås og Augusta Golden.
6 views
IEH01357.jpg
Parti fra Lerbæk. Husmannsplass under Spjeldgårdsvigen. Postkort postlagt i 1925.
7 views
IEH01371.jpg
Kornsjø. Bildet tatt fra, på folkemunne kalt, Høyfjellet. Det høye huset i forgrunnet v/ vannet, er Ysteriet som ble drevet noen få år av Gustav Jonson. Kortet postlagt 1912
6 views
IEH01372.jpg
Rundt århundreskifte 1800-1900, bodde Mathias Olson her. Han var bestyrer på Trevarefabrikken som lå like ved. Lokalt heter det nå "Ragnhildhuset", etter Ragnhild Eliasson, som drev landhandel på Dals-Högen sammen med sin bror Georg Eliasson.
7 views
IEH01373.jpg
Huset til Martinsen. Ble flyttet fra Ør og oppført på Kornsjø 1910. Beboere da var Severin og Beda Martinsen. De hadde 3 barn: Martha, Alf og Thorbjørn. Etterhvert overtok Sverre Martinsen huset. Nåværende eiere er Nina og Jon-Tormod Martinsen, barn av Sverre.
6 views
IEH02025.jpg
Gårsplassen med andedammen(dammen ble fylt i gjen på 1960 tallet) ca 1930 - huset i bakgrunnen kaldt Oslo innholder butikk med sal i 2. etage der håndarbeidsalen/vevsalen for husmorskolen var. (Husmorskolen flutta fra Berby i 1919 - Alette Godlens huesmorskole flytta inn på Berby i 1945) På denne tiden bodde gårdsbestyreren i 2 etage. Huset ble satt opp på 1700 tallet. Huset ble revet i 1945(butikken ble da midlertidig flytta inn på stabburet)og et tilsvarende hus ble satt opp sto ferdig i 1946, med butikk i 1. etage, leilighet i 2. etage og hybler i 3. etage. Ruth og Reidar Golden var de første som bodde i denne leiligheten mens huset de senere bodde i ble bygget.
19 views
IEH02044.jpg
Arbeiderbrakke på Skriverøya Avfotografering av maleri til Tore W.Johansen 2016 Brakka lå på østsiden av øya. Den ble revet ca. 1920 - grunnmuren gjenstår. Den ble gjenoppbygd på Holtlia i nærheten av Holt gård.Omkring 1961 ble den kjøpt og revet av Bjarne Johansen. Materialene ble nyttet til bolighus som nå står i Hovsveien 116. Egil Musæus brukte også en del av materialene til hytte i Sponvika. Se: Idaboka 2009 - Artikkel: Skriverøya av Odd Finholt
8 views
IEH02045.jpg
Spisebrakka ved AT-leieren på Ystehedet. Bildet er fra forsommeren 1947. Huset er revet. Disse personene var jøder som kom med troppetransportskipet "Svalbard" 10. mai 1947. Se: Ida-boka 2008: 399 jøder fikk nytt liv på Ystehed v/ Øyvind Ottersen
13 views
IEH02064.jpg
Solstad ved Nordby. Formannsbolig for steinhoggerne. Bygningen er bygd i 1910. Til høyre har vi Nordbybrakka (den ble revet i 1970)
6 views
IEH02112.JPG
Minnesmerke over Karl XII`s soldater på Hellesmørk, svensk side av Iddefjorden. Minnesmerket ble reist 19.8.1922. På bildet ser vi Skriverøya og Torpbukta på den norske siden av Iddefjorden
3 views
IEH02113.JPG
Minnesmerke over Karl XI`s soldater på Hellesmørk, svensk side av Iddefjorden. Minnesmerket ble reist 19.8.1922. Det står følgende tekst på minnesten: År 1718 transporterades landvägen från Strømstad til Hellesmørk 3 galärer og 3 skärbåtar og 6 slupar under ledning af Olof Strømstierna, Baltzar von Dahlmeim og Emanuel Swedenborg. I transporten og striderna på Idefjoren deltogo K. Maj is Lifgarde til fot (K.Svea Lifgarde) K. Elfsborgs Regemente.
4 views
IEH02114,.JPG
Lekestua på Berloga Innerst i Ørsveien, på tomta etter det gamle Ør glassverk, står en gul lekestue. Den feirer i disse dager 130 år. Like lenge har den vært et eldorado for generasjoner av barn. Der har de laget pannekaker på vedkomfyren på kjøkkenet, lekt kafé i stua eller konkurrert i å hoppe fra gelenderet på verandaen. En egen verden, der dører og skap er tilpasset barns høyde, men likevel stor nok til at voksne kan inviteres på besøk. Til hus å være har lekestua levd et omflakkende liv. Den ble opprinnelig bygget ca. 188687 og tilhørte Stangevillaen på Prestebakke (i dag Bøkevangen). I likhet med det ca. ti år eldre hovedhuset, ble lekestua oppført i sveitserstil og malt i samme farger: lysegrå med gule kanter. Også det fint utskårne listverket rundt vinduer og tak lignet, og begge husene hadde trolig skifertak. Lekestuer var sjelden luksus før år 1900. De som ble bygget hadde ofte to rom og ildsted, som denne. Familien Stangs eneste datter, Ragna (f. 1881), var den første lykkelige eier. Så lykkelig at da eiendommen på 1950-tallet ble solgt ut av familien, fikk hun lekestua kjørt på slede over isen på Ørsjøen til sitt nye hjem, Ør gård. På Ør ble lekestua innredet på nytt og et større stuevindu satt inn. Slik sto den fullt møblert for besøkende barnebarn. Der kunne de sitte i barnestoler fra 1800-tallet og drikke kaffe av engelske porselenskopper, mens de beundret et maleri av Ørsjøen og Stangevillaen på veggen. Etterpå måtte man lære seg å ta oppvasken i den gamle baljen på kjøkkenbenken. I nærmere 30 år sto så lekestua ensom og forlatt, før den ble flyttet et par kilometer til Berloga, hvor barnebarnet Unni Nøding bodde med tre døtre. I skuffen i stuebordet lå et brev med lekestuas historikk og en hilsen fra Ragna: «Måtte den faa staa hos lykkelige og trofaste eiere av vor slekt. Jeg tar dukkestuens ankomst til meg etter 50 aar som et godt omen». Hun fikk rett. Lekestua har væ
4 views
IEH02115.JPG
Lekestua på Berloga Innerst i Ørsveien, på tomta etter det gamle Ør glassverk, står en gul lekestue. Den feirer i disse dager 130 år. Like lenge har den vært et eldorado for generasjoner av barn. Der har de laget pannekaker på vedkomfyren på kjøkkenet, lekt kafé i stua eller konkurrert i å hoppe fra gelenderet på verandaen. En egen verden, der dører og skap er tilpasset barns høyde, men likevel stor nok til at voksne kan inviteres på besøk. Til hus å være har lekestua levd et omflakkende liv. Den ble opprinnelig bygget ca. 188687 og tilhørte Stangevillaen på Prestebakke (i dag Bøkevangen). I likhet med det ca. ti år eldre hovedhuset, ble lekestua oppført i sveitserstil og malt i samme farger: lysegrå med gule kanter. Også det fint utskårne listverket rundt vinduer og tak lignet, og begge husene hadde trolig skifertak. Lekestuer var sjelden luksus før år 1900. De som ble bygget hadde ofte to rom og ildsted, som denne. Familien Stangs eneste datter, Ragna (f. 1881), var den første lykkelige eier. Så lykkelig at da eiendommen på 1950-tallet ble solgt ut av familien, fikk hun lekestua kjørt på slede over isen på Ørsjøen til sitt nye hjem, Ør gård. På Ør ble lekestua innredet på nytt og et større stuevindu satt inn. Slik sto den fullt møblert for besøkende barnebarn. Der kunne de sitte i barnestoler fra 1800-tallet og drikke kaffe av engelske porselenskopper, mens de beundret et maleri av Ørsjøen og Stangevillaen på veggen. Etterpå måtte man lære seg å ta oppvasken i den gamle baljen på kjøkkenbenken. I nærmere 30 år sto så lekestua ensom og forlatt, før den ble flyttet et par kilometer til Berloga, hvor barnebarnet Unni Nøding bodde med tre døtre. I skuffen i stuebordet lå et brev med lekestuas historikk og en hilsen fra Ragna: «Måtte den faa staa hos lykkelige og trofaste eiere av vor slekt. Jeg tar dukkestuens ankomst til meg etter 50 aar som et godt omen». Hun fikk rett. Lekestua har væ
5 views
IEH02116.JPG
Lekestua på Berloga Innerst i Ørsveien, på tomta etter det gamle Ør glassverk, står en gul lekestue. Den feirer i disse dager 130 år. Like lenge har den vært et eldorado for generasjoner av barn. Der har de laget pannekaker på vedkomfyren på kjøkkenet, lekt kafé i stua eller konkurrert i å hoppe fra gelenderet på verandaen. En egen verden, der dører og skap er tilpasset barns høyde, men likevel stor nok til at voksne kan inviteres på besøk. Til hus å være har lekestua levd et omflakkende liv. Den ble opprinnelig bygget ca. 188687 og tilhørte Stangevillaen på Prestebakke (i dag Bøkevangen). I likhet med det ca. ti år eldre hovedhuset, ble lekestua oppført i sveitserstil og malt i samme farger: lysegrå med gule kanter. Også det fint utskårne listverket rundt vinduer og tak lignet, og begge husene hadde trolig skifertak. Lekestuer var sjelden luksus før år 1900. De som ble bygget hadde ofte to rom og ildsted, som denne. Familien Stangs eneste datter, Ragna (f. 1881), var den første lykkelige eier. Så lykkelig at da eiendommen på 1950-tallet ble solgt ut av familien, fikk hun lekestua kjørt på slede over isen på Ørsjøen til sitt nye hjem, Ør gård. På Ør ble lekestua innredet på nytt og et større stuevindu satt inn. Slik sto den fullt møblert for besøkende barnebarn. Der kunne de sitte i barnestoler fra 1800-tallet og drikke kaffe av engelske porselenskopper, mens de beundret et maleri av Ørsjøen og Stangevillaen på veggen. Etterpå måtte man lære seg å ta oppvasken i den gamle baljen på kjøkkenbenken. I nærmere 30 år sto så lekestua ensom og forlatt, før den ble flyttet et par kilometer til Berloga, hvor barnebarnet Unni Nøding bodde med tre døtre. I skuffen i stuebordet lå et brev med lekestuas historikk og en hilsen fra Ragna: «Måtte den faa staa hos lykkelige og trofaste eiere av vor slekt. Jeg tar dukkestuens ankomst til meg etter 50 aar som et godt omen». Hun fikk rett. Lekestua har væ
2 views
IEH02117.JPG
Lekestua på Berloga Innerst i Ørsveien, på tomta etter det gamle Ør glassverk, står en gul lekestue. Den feirer i disse dager 130 år. Like lenge har den vært et eldorado for generasjoner av barn. Der har de laget pannekaker på vedkomfyren på kjøkkenet, lekt kafé i stua eller konkurrert i å hoppe fra gelenderet på verandaen. En egen verden, der dører og skap er tilpasset barns høyde, men likevel stor nok til at voksne kan inviteres på besøk. Til hus å være har lekestua levd et omflakkende liv. Den ble opprinnelig bygget ca. 188687 og tilhørte Stangevillaen på Prestebakke (i dag Bøkevangen). I likhet med det ca. ti år eldre hovedhuset, ble lekestua oppført i sveitserstil og malt i samme farger: lysegrå med gule kanter. Også det fint utskårne listverket rundt vinduer og tak lignet, og begge husene hadde trolig skifertak. Lekestuer var sjelden luksus før år 1900. De som ble bygget hadde ofte to rom og ildsted, som denne. Familien Stangs eneste datter, Ragna (f. 1881), var den første lykkelige eier. Så lykkelig at da eiendommen på 1950-tallet ble solgt ut av familien, fikk hun lekestua kjørt på slede over isen på Ørsjøen til sitt nye hjem, Ør gård. På Ør ble lekestua innredet på nytt og et større stuevindu satt inn. Slik sto den fullt møblert for besøkende barnebarn. Der kunne de sitte i barnestoler fra 1800-tallet og drikke kaffe av engelske porselenskopper, mens de beundret et maleri av Ørsjøen og Stangevillaen på veggen. Etterpå måtte man lære seg å ta oppvasken i den gamle baljen på kjøkkenbenken. I nærmere 30 år sto så lekestua ensom og forlatt, før den ble flyttet et par kilometer til Berloga, hvor barnebarnet Unni Nøding bodde med tre døtre. I skuffen i stuebordet lå et brev med lekestuas historikk og en hilsen fra Ragna: «Måtte den faa staa hos lykkelige og trofaste eiere av vor slekt. Jeg tar dukkestuens ankomst til meg etter 50 aar som et godt omen». Hun fikk rett. Lekestua har væ
4 views
IEH02130.jpg
Stabburet på Hallerød. Bildet er tatt på 1940 tallet da Gjertrud og Hans var forpaktere.
7 views
IEH02133.jpg
Bildet av Hallerød tatt fra sydvest. Dammen i forgrunn Bildet er tatt på 1940- tallet når Hans Ulseth var forpakter
8 views
IEH02801.jpg
Gravrøys fra Skee fra yngre stenalder (ca 2000 år f.kr.) Idd og Enningdalen Historielag på tur til Sverige på 1980-tallet
4 views
IEH04019.jpg
Julehilsen fra Prestebakke fra Johansens til Lorentz Bokerød 29/12-1924 Mulig bebyggelse fra Prestebakke
5 views
IEH04062.jpg
Husmannsplasser i Enningdalen Persholtet u/Hallerød Personene på bildet Eivind og Ingjerd Buer Løvås
11 views
IEH04083.jpg
Husmannsplasser i Enningdalen Utsikt fra veien til Stenbuddalen, påsken 1993 Sigurd Buer
3 views
IEH04098.JPG
Fra gårdsplassen på Berby 1921 - huset som henger på låven innholdt blandt annet badstue.
4 views
IEH04099.JPG
Gårdsplassen på Berby ca 1920 med huset "Oslo" i bakrunn - landhandleri i 1. etage.
4 views
IEH04120.jpg
Parti fra gårdsplassen - "OSLO" butikk og vevsal i 2. etage - dette huset ble revet i 1944 - nytt hus ble satt opp som innholdt landhandleri, leilighet for gårdbestyrer i 2. etage, 5 hybler i 3. etage til butikkdame, ulike håndverkerer, ansatte i gartneriet. Dammen ble fylt igjen i begynnelsen på 60 tallet. Huset till ventre er revet, det innholdet bl.annet badstue, ny garasje ble satt opp ca 1950.
4 views
IEH04125.jpg
Tennisbanen - analgt 1920 tallet - var i virksomhet fram til 1990 da utendørs skuspill tok i bruk området.
2 views
IEH04126.jpg
Bilde tatt fra Torgalsåsen, 1930 tallet - t-låven ny høylovet er satt opp - ishus og vedskjul bak "Oslo" , dette huset ble revet på 1960 tallet.
2 views
IEH04127.jpg
Bilde er tatt fra Ålgårdskollen - 1920 tallet før ny høylåve (t-låve på hovelåven) ble bygd.
4 views
IEH04144.jpg
Bilde tatt fra Nøtås ca 1910, her ser en vegen over jordet ved Ørebakke(lagt igjen på 60 tallet) taket på Ørebakke, Gamlesaga, brua ved Gamlesaga, revet da ny bru ble laget ca 1950, Brakka (brant på slutten av 60 tallet), Revetangen.
6 views
IEH04146.jpg
Bilde tatt fra Ålgårdskollen ca 1905 Husmorskolen er her i sin opprinnelige farge, ble malt hvit senere. Malt tilbake i sin opprinnelige farge på 1990 tallet. Peisestua her bygd, ble satt opp for at bestyreeren Morten Nilsen skulle ha seg ei skrivestue.
4 views
IEH04148.jpg
Bilde tatt fra båthuset som i ligger ved brua over til Tangholmen(denne brua bygd ca 1050, grunnet ny sag på Tangholmen.)
1 view
IEH04150.jpg
Bildet er tatt fra Røsshaugen Ca 1930 - ny høylåve - drivhus der som gartnerbolig ligger i dag.
0 views
IEH04151.jpg
Bildet er tatt fra Røsshaugen Ca 1930 - ny høylåve - drivhus der som gartnerbolig ligger i dag.
2 views
IEH04210.jpg
Gåsedammen ca 1940 - huset i bakgrunn, kaldt Osl, ble revet ca 1945 nytt hus med nytt lanhandleri, leilighet i 2. etage og 5 hybler i 3 etasje.
3 views
IEH04233.jpg
Postkort fra Riksgrensen ved Kornsjø (1904). Den gamle veibrua til Sverige. Vi ser jernbanebrua lengst vekk på bildet.
2 views
IEH04235.jpg
Postkort fra Kornsjø. Bildet er tatt fra området syd for jernbanestasjonen (1906).
4 views
IEH04237.jpg
Postkort fra Kornsjø. Dette er området bak stasjonen. Tilbake f.v. er huset til Rekvin og t.h. har vi huset til Viken.
7 views
IEH04264.jpg
Karl XII's minnesmerke på Fredriksten. Denne ble reist 1938. Det syvende (og siste) monumentet over Karl XII.
1 view
IEH04289.jpg
Berby - fra Torgalsåsen, badstu(huset revet under krigen, ny badstu satt opp ca 1945 der utedoene til Husmorskolen var- utedoene kaldt Amerika) i huset mellom låven og butikken(dette er den gamle huset som ble revet under krigen - ny butikk med leilighet i 2.etage og hybler i 3. etage ferdig i 1946) - bak, til høgre for butikken ligger ishuset/vedskjulet revet på slutten av 60 tallet) ca 1935.
6 views
IEH04293.jpg
Berby Herregård ca 1930 - bildet tatt fra Torgaldsåsen Brakka(Truls Wiels Brennvisnbrenner -huset ble flytta rundt 1900 og gjort om til leiligheter) - Gamlesaga - ser brua som gikk over elva.
5 views
IEH04294.jpg
Berby Herregård ca 1930 - Gåsedammen og den gamle låven(treskselåven, fjøset til høgre.
7 views
IEH04321.jpg
Bilde fra hest med slåmaskin på Amundrød - Skauskroken. Einar Amudrød bodde her til 1987.
4 views
IEH04323.jpg
Amundrød - tidligere husmannsplass under Finsvika.Signe og Einar Amundrød i potetopptakinga. De flyttet fra plassen i 1987.
2 views
IEH04360.jpg
Berby 1979 - legger på takstein etter låvebrannen høsten 1977 -fra toppen av taket - Ivar Torp - Erik Golden - Edquist - Tellsås - Knut Golden - ukjent.
7 views
IEH04361.jpg
Berby 1979 - legger på takstein etter låvebrannen høsten1977 -fra toppen av taket - Ivar Torp - Erik Golden - Edquist - Tellsås - Knut Golden - ukjent.
8 views
IEH04363.jpg
Bilde fra Persholtet - husmannsplass under Hallerød - 1984. Fra venstre: Bjarne Løvås, Margit Hansen, Anna Bokerød, Svend Bokerød, Hans Holmsen, Arnt Hansen og Randi Jensen
9 views
IEH04364.jpg
Bilde fra Persholtet - husmannsplass under Hallerød - 1984. Fra venstre: Ellen Løvås, Bjarne Løvås, Margit Hansen, Anna Bokerød, Svend Bokerød, Hans Holmsen, og Randi Jensen
11 views
IEH04366.jpg
Skjeggerødbrakke på Kornsjø ble bygd i 1896. Den ble brent i 1996 ved at Brannvesenet hadde øvelse.
6 views
IEH04367.jpg
Skjeggerødbrakke på Kornsjø ble bygd i 1896. Den ble brent i 1996 ved at Brannvesenet hadde øvelse.
4 views
IEH04368.jpg
Skjeggerødbrakke på Kornsjø ble bygd i 1896. Den ble brent i 1996 ved at Brannvesenet hadde øvelse.
5 views
IEH04369.jpg
Skjeggerødbrakke på Kornsjø ble bygd i 1896. Den ble brent i 1996 ved at Brannvesenet hadde øvelse.
3 views
IEH04370.jpg
Skjeggerødbrakke på Kornsjø ble bygd i 1896. Den ble brent i 1996 ved at Brannvesenet hadde øvelse.
5 views
IEH04372.jpg
Skjeggerødbrakke på Kornsjø ble bygd i 1896. Den ble brent i 1996 ved at Brannvesenet hadde øvelse.
3 views
IEH04373.jpg
Skjeggerødbrakke på Kornsjø ble bygd i 1896. Den ble brent i 1996 ved at Brannvesenet hadde øvelse.
2 views
IEH06079.jpg
Fredrikshald i 1896. Edvard Sem, Fredrikshald. Registrerte kort brukt i perioden 1898 til 1976 (1859-1946). Bokhandler og konsul. Opprinnelig fra Blaker. Kom til Halden i 1879, hvor han ble ansatt som bestyrer av L.A. Larsens bokhandel. I 1881 overtok han Martin Arnesens bokhandel under eget navn. Først holdt han til i C. Olsens gård ved torvet, videre på hjørnet av Storgaten og Borgergaten. I 1911 kjøpte han gården ved bybroen, som da ble kjent som Sem-gården. Firmaet holdt til her fram til 1970. Her var det bokhandel, trykkeri, bokbinderi og papirindustri med fremstilling av alskens protokoller og skjemaer. Sem døde i 1946, 87 år gammel, med firmaet fortsatte under samme navn. En av de største lokale postkortprodusentene. Produserte postkort fra slutten av 1800-tallet og inn på 60/70-tallet. Tekst hentet fra Haldenkort.net
3 views
IEH06084.jpg
Fredrikshald sett fra Brandposten. Olaf Martin Peder Væring etablerte firmaet i 1863. Fra slutten av 1860-årene til begynnelsen av 1880-årene virket han i Sarpsborg, deretter igjen i Kristiania, der han hadde flere forskjellige atelierer. Han spesialiserte seg på kunstfotografering, fotograferte Gokstadskipet for Universitetets Oldsaksamling og drev kunstforlag. Som ett av de første i landet utviklet firmaet gjennom sine kunstinteresserte fotografer en kompetanse i å avfotografere kunstverk. De samme fotografene innså at ettertiden kunne ha glede av deres arbeid. Denne kulturelle bevisstheten førte derfor til at de samlet og tok vare på hva de mente var av historisk verdi. Ved Olaf Værings død i 1906 arvet datteren Ragnhild firmaet, men hennes nevø Ragnvald Væring hadde allerede overtatt ledelsen, og ble hennes medarbeider. Da Ragnhild giftet seg med Karl Teigen i 1907 gikk hun ut av firmaet og Karl kom inn i hennes sted. Karl drev firmaet sammen med Ragnvald til 1936 da han gikk ut som resultat av dårlig samarbeid, og selv startet Teigens Fotoatelier. Ragnvald Væring la grunnlaget for firmaets linje med personlig kjennskap til - og kontakt med - kunstnere, samlere og forleggere, som på sin måte gjorde fotograf Væring til en bidragsyter til norsk kunsts utbredelse og fremme. Etter først å ha vært lærling og deretter medarbeider siden 1947 overtok fotografen Per Petersson i 1959 firmaet O. Væring etter Ragnvald Væring. Per Petersson fortsatte arbeidet med å avfotografere norske billedkunstneres produksjon og står for store deler av arkivets avfotograferinger i farger. Henrik Petersson, sønn av Per Petersson gikk inn i firmaet O. Væring i 1994 og fortsatte arbeidet med å avfotografere kunstverk frem til 2000. Firmaet drives i dag (2016) av Ingrid Elisabeth Petersson, datter av Per Petersson. Teksten hentet fra Wikipedia
4 views
IEH06085.jpg
Fredrikshald sett fra Brandposten. Olaf Martin Peder Væring etablerte firmaet i 1863. Fra slutten av 1860-årene til begynnelsen av 1880-årene virket han i Sarpsborg, deretter igjen i Kristiania, der han hadde flere forskjellige atelierer. Han spesialiserte seg på kunstfotografering, fotograferte Gokstadskipet for Universitetets Oldsaksamling og drev kunstforlag. Som ett av de første i landet utviklet firmaet gjennom sine kunstinteresserte fotografer en kompetanse i å avfotografere kunstverk. De samme fotografene innså at ettertiden kunne ha glede av deres arbeid. Denne kulturelle bevisstheten førte derfor til at de samlet og tok vare på hva de mente var av historisk verdi. Ved Olaf Værings død i 1906 arvet datteren Ragnhild firmaet, men hennes nevø Ragnvald Væring hadde allerede overtatt ledelsen, og ble hennes medarbeider. Da Ragnhild giftet seg med Karl Teigen i 1907 gikk hun ut av firmaet og Karl kom inn i hennes sted. Karl drev firmaet sammen med Ragnvald til 1936 da han gikk ut som resultat av dårlig samarbeid, og selv startet Teigens Fotoatelier. Ragnvald Væring la grunnlaget for firmaets linje med personlig kjennskap til - og kontakt med - kunstnere, samlere og forleggere, som på sin måte gjorde fotograf Væring til en bidragsyter til norsk kunsts utbredelse og fremme. Etter først å ha vært lærling og deretter medarbeider siden 1947 overtok fotografen Per Petersson i 1959 firmaet O. Væring etter Ragnvald Væring. Per Petersson fortsatte arbeidet med å avfotografere norske billedkunstneres produksjon og står for store deler av arkivets avfotograferinger i farger. Henrik Petersson, sønn av Per Petersson gikk inn i firmaet O. Væring i 1994 og fortsatte arbeidet med å avfotografere kunstverk frem til 2000. Firmaet drives i dag (2016) av Ingrid Elisabeth Petersson, datter av Per Petersson. Teksten hentet fra Wikipedia
4 views
IEH06086.jpg
Fredrikshald sett fra Brandposten. Olaf Martin Peder Væring etablerte firmaet i 1863. Fra slutten av 1860-årene til begynnelsen av 1880-årene virket han i Sarpsborg, deretter igjen i Kristiania, der han hadde flere forskjellige atelierer. Han spesialiserte seg på kunstfotografering, fotograferte Gokstadskipet for Universitetets Oldsaksamling og drev kunstforlag. Som ett av de første i landet utviklet firmaet gjennom sine kunstinteresserte fotografer en kompetanse i å avfotografere kunstverk. De samme fotografene innså at ettertiden kunne ha glede av deres arbeid. Denne kulturelle bevisstheten førte derfor til at de samlet og tok vare på hva de mente var av historisk verdi. Ved Olaf Værings død i 1906 arvet datteren Ragnhild firmaet, men hennes nevø Ragnvald Væring hadde allerede overtatt ledelsen, og ble hennes medarbeider. Da Ragnhild giftet seg med Karl Teigen i 1907 gikk hun ut av firmaet og Karl kom inn i hennes sted. Karl drev firmaet sammen med Ragnvald til 1936 da han gikk ut som resultat av dårlig samarbeid, og selv startet Teigens Fotoatelier. Ragnvald Væring la grunnlaget for firmaets linje med personlig kjennskap til - og kontakt med - kunstnere, samlere og forleggere, som på sin måte gjorde fotograf Væring til en bidragsyter til norsk kunsts utbredelse og fremme. Etter først å ha vært lærling og deretter medarbeider siden 1947 overtok fotografen Per Petersson i 1959 firmaet O. Væring etter Ragnvald Væring. Per Petersson fortsatte arbeidet med å avfotografere norske billedkunstneres produksjon og står for store deler av arkivets avfotograferinger i farger. Henrik Petersson, sønn av Per Petersson gikk inn i firmaet O. Væring i 1994 og fortsatte arbeidet med å avfotografere kunstverk frem til 2000. Firmaet drives i dag (2016) av Ingrid Elisabeth Petersson, datter av Per Petersson. Teksten hentet fra Wikipedia
4 views
IEH06087.jpg
Fredrikshald Torv, Colbjørnsen Monument . Olaf Martin Peder Væring etablerte firmaet i 1863. Fra slutten av 1860-årene til begynnelsen av 1880-årene virket han i Sarpsborg, deretter igjen i Kristiania, der han hadde flere forskjellige atelierer. Han spesialiserte seg på kunstfotografering, fotograferte Gokstadskipet for Universitetets Oldsaksamling og drev kunstforlag. Som ett av de første i landet utviklet firmaet gjennom sine kunstinteresserte fotografer en kompetanse i å avfotografere kunstverk. De samme fotografene innså at ettertiden kunne ha glede av deres arbeid. Denne kulturelle bevisstheten førte derfor til at de samlet og tok vare på hva de mente var av historisk verdi. Ved Olaf Værings død i 1906 arvet datteren Ragnhild firmaet, men hennes nevø Ragnvald Væring hadde allerede overtatt ledelsen, og ble hennes medarbeider. Da Ragnhild giftet seg med Karl Teigen i 1907 gikk hun ut av firmaet og Karl kom inn i hennes sted. Karl drev firmaet sammen med Ragnvald til 1936 da han gikk ut som resultat av dårlig samarbeid, og selv startet Teigens Fotoatelier. Ragnvald Væring la grunnlaget for firmaets linje med personlig kjennskap til - og kontakt med - kunstnere, samlere og forleggere, som på sin måte gjorde fotograf Væring til en bidragsyter til norsk kunsts utbredelse og fremme. Etter først å ha vært lærling og deretter medarbeider siden 1947 overtok fotografen Per Petersson i 1959 firmaet O. Væring etter Ragnvald Væring. Per Petersson fortsatte arbeidet med å avfotografere norske billedkunstneres produksjon og står for store deler av arkivets avfotograferinger i farger. Henrik Petersson, sønn av Per Petersson gikk inn i firmaet O. Væring i 1994 og fortsatte arbeidet med å avfotografere kunstverk frem til 2000. Firmaet drives i dag (2016) av Ingrid Elisabeth Petersson, datter av Per Petersson. Teksten hentet fra Wikipedia
4 views
IEH06088.jpg
Fredrikshald sett fra Tistedal. Olaf Martin Peder Væring etablerte firmaet i 1863. Fra slutten av 1860-årene til begynnelsen av 1880-årene virket han i Sarpsborg, deretter igjen i Kristiania, der han hadde flere forskjellige atelierer. Han spesialiserte seg på kunstfotografering, fotograferte Gokstadskipet for Universitetets Oldsaksamling og drev kunstforlag. Som ett av de første i landet utviklet firmaet gjennom sine kunstinteresserte fotografer en kompetanse i å avfotografere kunstverk. De samme fotografene innså at ettertiden kunne ha glede av deres arbeid. Denne kulturelle bevisstheten førte derfor til at de samlet og tok vare på hva de mente var av historisk verdi. Ved Olaf Værings død i 1906 arvet datteren Ragnhild firmaet, men hennes nevø Ragnvald Væring hadde allerede overtatt ledelsen, og ble hennes medarbeider. Da Ragnhild giftet seg med Karl Teigen i 1907 gikk hun ut av firmaet og Karl kom inn i hennes sted. Karl drev firmaet sammen med Ragnvald til 1936 da han gikk ut som resultat av dårlig samarbeid, og selv startet Teigens Fotoatelier. Ragnvald Væring la grunnlaget for firmaets linje med personlig kjennskap til - og kontakt med - kunstnere, samlere og forleggere, som på sin måte gjorde fotograf Væring til en bidragsyter til norsk kunsts utbredelse og fremme. Etter først å ha vært lærling og deretter medarbeider siden 1947 overtok fotografen Per Petersson i 1959 firmaet O. Væring etter Ragnvald Væring. Per Petersson fortsatte arbeidet med å avfotografere norske billedkunstneres produksjon og står for store deler av arkivets avfotograferinger i farger. Henrik Petersson, sønn av Per Petersson gikk inn i firmaet O. Væring i 1994 og fortsatte arbeidet med å avfotografere kunstverk frem til 2000. Firmaet drives i dag (2016) av Ingrid Elisabeth Petersson, datter av Per Petersson. Teksten hentet fra Wikipedia
4 views
IEH06089.jpg
Fredrikshald Festning6 .Olaf Martin Peder Væring etablerte firmaet i 1863. Fra slutten av 1860-årene til begynnelsen av 1880-årene virket han i Sarpsborg, deretter igjen i Kristiania, der han hadde flere forskjellige atelierer. Han spesialiserte seg på kunstfotografering, fotograferte Gokstadskipet for Universitetets Oldsaksamling og drev kunstforlag. Som ett av de første i landet utviklet firmaet gjennom sine kunstinteresserte fotografer en kompetanse i å avfotografere kunstverk. De samme fotografene innså at ettertiden kunne ha glede av deres arbeid. Denne kulturelle bevisstheten førte derfor til at de samlet og tok vare på hva de mente var av historisk verdi. Ved Olaf Værings død i 1906 arvet datteren Ragnhild firmaet, men hennes nevø Ragnvald Væring hadde allerede overtatt ledelsen, og ble hennes medarbeider. Da Ragnhild giftet seg med Karl Teigen i 1907 gikk hun ut av firmaet og Karl kom inn i hennes sted. Karl drev firmaet sammen med Ragnvald til 1936 da han gikk ut som resultat av dårlig samarbeid, og selv startet Teigens Fotoatelier. Ragnvald Væring la grunnlaget for firmaets linje med personlig kjennskap til - og kontakt med - kunstnere, samlere og forleggere, som på sin måte gjorde fotograf Væring til en bidragsyter til norsk kunsts utbredelse og fremme. Etter først å ha vært lærling og deretter medarbeider siden 1947 overtok fotografen Per Petersson i 1959 firmaet O. Væring etter Ragnvald Væring. Per Petersson fortsatte arbeidet med å avfotografere norske billedkunstneres produksjon og står for store deler av arkivets avfotograferinger i farger. Henrik Petersson, sønn av Per Petersson gikk inn i firmaet O. Væring i 1994 og fortsatte arbeidet med å avfotografere kunstverk frem til 2000. Firmaet drives i dag (2016) av Ingrid Elisabeth Petersson, datter av Per Petersson. Teksten hentet fra Wikipedia
5 views
IEH06090.jpg
Fredrikshald Festning sett fra Rødsfjellet. Olaf Martin Peder Væring etablerte firmaet i 1863. Fra slutten av 1860-årene til begynnelsen av 1880-årene virket han i Sarpsborg, deretter igjen i Kristiania, der han hadde flere forskjellige atelierer. Han spesialiserte seg på kunstfotografering, fotograferte Gokstadskipet for Universitetets Oldsaksamling og drev kunstforlag. Som ett av de første i landet utviklet firmaet gjennom sine kunstinteresserte fotografer en kompetanse i å avfotografere kunstverk. De samme fotografene innså at ettertiden kunne ha glede av deres arbeid. Denne kulturelle bevisstheten førte derfor til at de samlet og tok vare på hva de mente var av historisk verdi. Ved Olaf Værings død i 1906 arvet datteren Ragnhild firmaet, men hennes nevø Ragnvald Væring hadde allerede overtatt ledelsen, og ble hennes medarbeider. Da Ragnhild giftet seg med Karl Teigen i 1907 gikk hun ut av firmaet og Karl kom inn i hennes sted. Karl drev firmaet sammen med Ragnvald til 1936 da han gikk ut som resultat av dårlig samarbeid, og selv startet Teigens Fotoatelier. Ragnvald Væring la grunnlaget for firmaets linje med personlig kjennskap til - og kontakt med - kunstnere, samlere og forleggere, som på sin måte gjorde fotograf Væring til en bidragsyter til norsk kunsts utbredelse og fremme. Etter først å ha vært lærling og deretter medarbeider siden 1947 overtok fotografen Per Petersson i 1959 firmaet O. Væring etter Ragnvald Væring. Per Petersson fortsatte arbeidet med å avfotografere norske billedkunstneres produksjon og står for store deler av arkivets avfotograferinger i farger. Henrik Petersson, sønn av Per Petersson gikk inn i firmaet O. Væring i 1994 og fortsatte arbeidet med å avfotografere kunstverk frem til 2000. Firmaet drives i dag (2016) av Ingrid Elisabeth Petersson, datter av Per Petersson. Teksten hentet fra Wikipedia
5 views
IEH06091.jpg
Fredrikshald Festning sett fra havna. Olaf Martin Peder Væring etablerte firmaet i 1863. Fra slutten av 1860-årene til begynnelsen av 1880-årene virket han i Sarpsborg, deretter igjen i Kristiania, der han hadde flere forskjellige atelierer. Han spesialiserte seg på kunstfotografering, fotograferte Gokstadskipet for Universitetets Oldsaksamling og drev kunstforlag. Som ett av de første i landet utviklet firmaet gjennom sine kunstinteresserte fotografer en kompetanse i å avfotografere kunstverk. De samme fotografene innså at ettertiden kunne ha glede av deres arbeid. Denne kulturelle bevisstheten førte derfor til at de samlet og tok vare på hva de mente var av historisk verdi. Ved Olaf Værings død i 1906 arvet datteren Ragnhild firmaet, men hennes nevø Ragnvald Væring hadde allerede overtatt ledelsen, og ble hennes medarbeider. Da Ragnhild giftet seg med Karl Teigen i 1907 gikk hun ut av firmaet og Karl kom inn i hennes sted. Karl drev firmaet sammen med Ragnvald til 1936 da han gikk ut som resultat av dårlig samarbeid, og selv startet Teigens Fotoatelier. Ragnvald Væring la grunnlaget for firmaets linje med personlig kjennskap til - og kontakt med - kunstnere, samlere og forleggere, som på sin måte gjorde fotograf Væring til en bidragsyter til norsk kunsts utbredelse og fremme. Etter først å ha vært lærling og deretter medarbeider siden 1947 overtok fotografen Per Petersson i 1959 firmaet O. Væring etter Ragnvald Væring. Per Petersson fortsatte arbeidet med å avfotografere norske billedkunstneres produksjon og står for store deler av arkivets avfotograferinger i farger. Henrik Petersson, sønn av Per Petersson gikk inn i firmaet O. Væring i 1994 og fortsatte arbeidet med å avfotografere kunstverk frem til 2000. Firmaet drives i dag (2016) av Ingrid Elisabeth Petersson, datter av Per Petersson. Teksten hentet fra Wikipedia
4 views
IEH06092.jpg
Fredrikshald sett fra Oskleva. Olaf Martin Peder Væring etablerte firmaet i 1863. Fra slutten av 1860-årene til begynnelsen av 1880-årene virket han i Sarpsborg, deretter igjen i Kristiania, der han hadde flere forskjellige atelierer. Han spesialiserte seg på kunstfotografering, fotograferte Gokstadskipet for Universitetets Oldsaksamling og drev kunstforlag. Som ett av de første i landet utviklet firmaet gjennom sine kunstinteresserte fotografer en kompetanse i å avfotografere kunstverk. De samme fotografene innså at ettertiden kunne ha glede av deres arbeid. Denne kulturelle bevisstheten førte derfor til at de samlet og tok vare på hva de mente var av historisk verdi. Ved Olaf Værings død i 1906 arvet datteren Ragnhild firmaet, men hennes nevø Ragnvald Væring hadde allerede overtatt ledelsen, og ble hennes medarbeider. Da Ragnhild giftet seg med Karl Teigen i 1907 gikk hun ut av firmaet og Karl kom inn i hennes sted. Karl drev firmaet sammen med Ragnvald til 1936 da han gikk ut som resultat av dårlig samarbeid, og selv startet Teigens Fotoatelier. Ragnvald Væring la grunnlaget for firmaets linje med personlig kjennskap til - og kontakt med - kunstnere, samlere og forleggere, som på sin måte gjorde fotograf Væring til en bidragsyter til norsk kunsts utbredelse og fremme. Etter først å ha vært lærling og deretter medarbeider siden 1947 overtok fotografen Per Petersson i 1959 firmaet O. Væring etter Ragnvald Væring. Per Petersson fortsatte arbeidet med å avfotografere norske billedkunstneres produksjon og står for store deler av arkivets avfotograferinger i farger. Henrik Petersson, sønn av Per Petersson gikk inn i firmaet O. Væring i 1994 og fortsatte arbeidet med å avfotografere kunstverk frem til 2000. Firmaet drives i dag (2016) av Ingrid Elisabeth Petersson, datter av Per Petersson. Teksten hentet fra Wikipedia
5 views
IEH06093.jpg
Wiels Plass og Kongegården sett fra sydsiden. Olaf Martin Peder Væring etablerte firmaet i 1863. Fra slutten av 1860-årene til begynnelsen av 1880-årene virket han i Sarpsborg, deretter igjen i Kristiania, der han hadde flere forskjellige atelierer. Han spesialiserte seg på kunstfotografering, fotograferte Gokstadskipet for Universitetets Oldsaksamling og drev kunstforlag. Som ett av de første i landet utviklet firmaet gjennom sine kunstinteresserte fotografer en kompetanse i å avfotografere kunstverk. De samme fotografene innså at ettertiden kunne ha glede av deres arbeid. Denne kulturelle bevisstheten førte derfor til at de samlet og tok vare på hva de mente var av historisk verdi. Ved Olaf Værings død i 1906 arvet datteren Ragnhild firmaet, men hennes nevø Ragnvald Væring hadde allerede overtatt ledelsen, og ble hennes medarbeider. Da Ragnhild giftet seg med Karl Teigen i 1907 gikk hun ut av firmaet og Karl kom inn i hennes sted. Karl drev firmaet sammen med Ragnvald til 1936 da han gikk ut som resultat av dårlig samarbeid, og selv startet Teigens Fotoatelier. Ragnvald Væring la grunnlaget for firmaets linje med personlig kjennskap til - og kontakt med - kunstnere, samlere og forleggere, som på sin måte gjorde fotograf Væring til en bidragsyter til norsk kunsts utbredelse og fremme. Etter først å ha vært lærling og deretter medarbeider siden 1947 overtok fotografen Per Petersson i 1959 firmaet O. Væring etter Ragnvald Væring. Per Petersson fortsatte arbeidet med å avfotografere norske billedkunstneres produksjon og står for store deler av arkivets avfotograferinger i farger. Henrik Petersson, sønn av Per Petersson gikk inn i firmaet O. Væring i 1994 og fortsatte arbeidet med å avfotografere kunstverk frem til 2000. Firmaet drives i dag (2016) av Ingrid Elisabeth Petersson, datter av Per Petersson. Teksten hentet fra Wikipedia
3 views
IEH06094.jpg
Tistedalen sett fra Fredrikshald. Olaf Martin Peder Væring etablerte firmaet i 1863. Fra slutten av 1860-årene til begynnelsen av 1880-årene virket han i Sarpsborg, deretter igjen i Kristiania, der han hadde flere forskjellige atelierer. Han spesialiserte seg på kunstfotografering, fotograferte Gokstadskipet for Universitetets Oldsaksamling og drev kunstforlag. Som ett av de første i landet utviklet firmaet gjennom sine kunstinteresserte fotografer en kompetanse i å avfotografere kunstverk. De samme fotografene innså at ettertiden kunne ha glede av deres arbeid. Denne kulturelle bevisstheten førte derfor til at de samlet og tok vare på hva de mente var av historisk verdi. Ved Olaf Værings død i 1906 arvet datteren Ragnhild firmaet, men hennes nevø Ragnvald Væring hadde allerede overtatt ledelsen, og ble hennes medarbeider. Da Ragnhild giftet seg med Karl Teigen i 1907 gikk hun ut av firmaet og Karl kom inn i hennes sted. Karl drev firmaet sammen med Ragnvald til 1936 da han gikk ut som resultat av dårlig samarbeid, og selv startet Teigens Fotoatelier. Ragnvald Væring la grunnlaget for firmaets linje med personlig kjennskap til - og kontakt med - kunstnere, samlere og forleggere, som på sin måte gjorde fotograf Væring til en bidragsyter til norsk kunsts utbredelse og fremme. Etter først å ha vært lærling og deretter medarbeider siden 1947 overtok fotografen Per Petersson i 1959 firmaet O. Væring etter Ragnvald Væring. Per Petersson fortsatte arbeidet med å avfotografere norske billedkunstneres produksjon og står for store deler av arkivets avfotograferinger i farger. Henrik Petersson, sønn av Per Petersson gikk inn i firmaet O. Væring i 1994 og fortsatte arbeidet med å avfotografere kunstverk frem til 2000. Firmaet drives i dag (2016) av Ingrid Elisabeth Petersson, datter av Per Petersson. Teksten hentet fra Wikipedia
4 views
IEH06095.jpg
Kaken i 1919. Bildet er tatt av Kunstforlaget National A/S. Celleloidfabrikken og reproduktionsanstalt, Kristiania. Virksom på begynnelsen av 1900-tallet. Konkurs 1912. Har gitt ut noen postkort fra Fredrikshald på begynnelsene av 1900-tallet. Disse er merket K. N.
5 views
IEH06097.jpg
Strandparken i 1912. Fotograf Ernst Güssow(1846-1936). Var egentlig barbermester, født i Tyskland i 1846 og kom til Halden i 1861, hvor han begynte i barberlære hos sin eldre bror. Etter endt læretid dro han tilbake til Tyskland. Senere kom han tilbake til Halden og i 1875 startet han sin egen barberforretning i apoteker Stephansons gård i Storgt. Her drev han også en sigarforretning, hvor trolig postkortutgivelsene kom inn i bildet. Kun et fåtall kjente postkortutgivelser. Disse er brukt rundt 1910. Han drev forretningen frem til 1926.
6 views
IEH06098.jpg
Fredrikshald Kommandantbolig i 1915. Narvesen hadde en omfattende produksjon av kort som ble merket N.K. (Norsk Kioskkompagnie) fra 1902.
6 views
IEH06113.jpg
Fra feltmanøveren i 1912. Kaptein Sem-Jacobsens flygning. Kort datert 13.09.1912.
7 views
IEH06118.jpg
Langbryggen, Fredrikshald og Fredriksten festning 1915. Postkort datert 3.04.1915.
7 views
IEH06143.jpg
Husmannsplassen Rindene under Lundene I Enningdalen. Margit Lundene lagde denne akvarellen i 1930-årene.
8 views
IEH06144.jpg
Brevkort fra Fredrikshald. Elven Tista med Immauels kirke og Fredriksten festning. Kort datert 1918.
9 views
IEH06148.jpg
Olsborgs festningsruin ved søndre Bullaresjøen, Sverige. Kort stemplet 26. juni 1926
7 views
IEH06162.jpg
Fredrikshald. Torget med Normannstøtta. Fredriksten festning i bakgrunnen. Kort stemplet 26. juni 1922.
7 views
IEH06167.jpg
Fredrikshald. Storgaten. Busterudparken til venstre. I bakgrunnen til venstre ser vi Juelgården som er tegnet i 1907 av arkitekt Albert Wille. En av de få opprinnelige Jugendbygninger i byen.
6 views
IEH06169.jpg
Fredrikshald. Elven Tista. Strandparken til venstre. Kraftstasjonen på Porsnes og Saugbrugsforeningen i bakgrunnen til venstre. Kort datert 1913.
7 views
IEH06175.jpg
Brevkort. Fredrikshald, Fredriksten festning sett fra Roland. Kort stemplet 25. juni 1919.
7 views
IEH06176.jpg
Fredrikshald. Bebyggelse på Sydsiden med havna. Sauøya til venstre. I bakgrunnen bebyggelse på Nordsiden.
9 views
IEH06200.jpg
Risum - Lensmansgården - huset slik det så ut før Husmorskolen flytta inn i 1919.
8 views
