Grenserøysene mellom Norge og Sverige

WikIdd, Kategori: Gårder og steder, Tema: Grenserøysene mellom Norge og Sverige

(artikkel av Gudbrand Melbye i Ida 2002)

Vår grense mot Sverige har gjennom tidene blitt flyttet flere ganger. En gang gikk grensen ved Gøtaelven opp i Vänern og langs kjølen nordover. Det fantes ingen nøyaktig beskrivelse om hvor grensen gikk.

14. mai 1736 oppnevntes en norsk og en svensk kommisjon som i fellesskap skulle beskrive grensen fra landsende til landsende. Den norske kommisjonen besto av generalmajor Fredrik von Rappe, oberst Michael Sundt, oberstløytnant Peder Colbiørnsen som døde og ble etterfulgt av oberst Rønneberg i 1741 og oberst Magelsen i 1743. Det meste av arbeidet ble utført av oberstløytnant Peter Schnitler. Grenseoppgjøret ble ikke avsluttet før under Fredrik V med traktat av 7.- 18. oktober 1751.

Det skulle bygges 363 hovedrøser og en rekke mindre mellomrøser. Under hovedrøsene skulle det på fjellet hugges inn kompassretning og grensens retning videre nordover. Røsene skulle være ca. 2 meter høye og ca 2,5 meter i diameter. Midt i røset skulle det anbringes en flat sten ca. 75 cm høy, nord og sør for denne skulle det settes opp en spiss sten som kaltes siktestenene. Når en siktet over disse og hjertestenen, fant en grensens videre retning. Øst og vest for hjertestenen skulle det stå en rund sten som kaltes vitnestenene. Der grensen gikk gjennom skog, skulle det hugges en 10 meter bred gate som alltid skulle vedlikeholdes, og som med en del års mellomrom skulle ryddes for skog. Arbeidet i marka startet i 1752, og ble avsluttet 7-8 år senere.

Før dette hadde avståelsen av Bohuslän gjort at grensen mellom Bohuslän og Smålenene ble fastsatt i traktat av 26. oktober 1661. I Iddefjorden ble endelige bestemmelser fastsatt i 1904 og 1909, og kong Oscar II fikk sitt monogram på begge sider av hjertestenen i 1904 og kong Haakon VII på den norske siden i 1909.

Grensekommissæren, dvs. sjefen for det som før het Norges Geografiske Oppmåling, nå Statens karverk, har ansvaret for at grensen er ryddet og oppmerkingen er i orden til enhver tid. I følge traktaten av 1751 var det forbundet med dødsstraff å beskadige grensemerkingen. I 1890 leste lensmannen i Aremark fra kirkebakken en kunngjøring fra fogden i Id og Marker, som  fortalte at en under siste grenserydding hadde oppdaget uregelmessigheter både med gjerder og bygninger i grensegaten. Han minnet om at dette var straffbart etter 4. og 5. grad i straffeloven.

 

Riksrøs nr. 1 ligger på Hisøya i Kornsjøen og kalles Hisøens Røs. Den har kong Fredrik Vs monogram på den norske siden og kong Adolf Fredriks monogram på den svenske siden. Fordi grensemerkingen starter her, er den søndre siktestenen rund og ikke spiss.

Riksrøs nr. 2 ligger på Karlholmen i Søndre Boksjø og kalles Karlholmens Røs.

Riksrøs nr. 3 ligger på Tåkeholmen i Søndre Boksjø, hvor Aremark og Halden kommuner møtes, og kalles Taageholmens Røs.

 

Mot Bohuslän ble det satt opp nye grensemerker omkring 1832, med kong Carl XVI Johans monogram på begge sider. Her ble røsene nummerert med bokstaver:

Riksrøs nr. A ligger like over Iddefjorden.

Riksrøs nr. B: Steinbudalsaas Røs.

Riksrøs nr. C: Nypeto Kjerring Røs.

Riksrøs nr. D: Torstein Dreng Røs.

Riksrøs nr. E: Halvardsteinen Røs.

Riksrøs nr. F: Rævkollens Røs.

Riksrøs nr. G: Svarttjern Røs.

Riksrøs nr. H: Vammen Røs.

Riksrøs nr. I ligger like øst for Vammen

Riksrøs nr. K finner vi mellom Vammen og Hogsjøen.

 

I tillegg er det satt opp flere mellomrøser og mindre grensemerker:

Nr. I ligger helt nede ved Iddefjorden.

Nr. II ligger like ovenfor nr. I.

Nr. DA finner vi ved Tyslingmoveien.

Nr. KB ligger i Skauskroken, der Brannbekken møter Lyselva (Elja).

Nr. KC ligger like ovenfor Branntjern i Gullbrandsdalen.

Nr. KD ligger der bekken fra Asketjern renner ut i Kornsjøen ved Hisøya.

Nr. 1A lå tidligere i Hallerødfossen.

Du kan også finne kongelige monogrammer hugget i fjell på det vesle skjæret ”Toskillingen” i Boksjøen.


Tre siste

Svein Syversen forteller om «Fjella»
Torsdag 23. november kl. 19.00 kommer Svein Syversen til Gamle Prestebakke for å presentere sin nye bok om «Fjella». Her tar han for seg Ankerfjella, Ertemarka, Prestebakkefjella, Ør, Kornsjø og Boksjøene. Velkommen du også!
Les mer (18.11.2017)

Ida 2017 har kommet
Historielagets årbok - Ida 2017 - har kommet fra trykkeriet. Vi kan friste med masse spennende lesestoff. Boka kan bestilles direkte fra historielaget eller kjøpes fra lokale bokhandlere og butikker. Prisen er 250 kr.
Les mer (12.11.2017)

Ida 2017 - Lansering og forfattersamling
Lørdag 18. november kl. 11 samles alle som har bidratt til Ida 2017 på Gamle Prestebakke.
Les mer (01.11.2017)

   

Bli medlem!

Medlemskap i historielaget koster kun 200 kr. pr. år. (300 kr. for par). Du støtter opp om laget og får innflytelse på dets virksomhet.

Innmeldingsskjema finner du her.

Grasrotandel

Spiller du Lotto eller andre spill fra Norsk Tipping? Har du spillerkort? Da må du huske å benytte deg av Grasrotandelen!

Les mer

Tipset!

Rydd i skuffer og skap, på loft og i kjeller! Nå samler vi lopper til vårt sensommerstevne 27. og 28. august. Skrot for noen er gull for andre!
Send en post til for å avtale levering eller henting.

Idd herred

"Intet Præstegjeld i hele Norge, og neppe i noget andet Rige, har en saadan besynderlig og hæderlig Beliggenhed som just dette, thi næsten rundt om, eller i det mindste paa dets fleeste Sider, indesluttes det af Kongeriget Sverige"
Fra topograf og kaptein E. Hoffs beskrivelse av Idd i 1792.

Facebook!

Idd og Enningdalen Historielag, Postboks 11, 1761 Halden
Copyright © Idd og Enningdalen Historielag - 2009-2017
Leder: Eivind Løvås, | Nettredaktør: Anders Samuelsen,