Berby Herregård

WikIdd, Kategori: Gårder og steder, Tema: Berby Herregård


Berby sett fra Åsgårdskollen. Foto: Egil Minge

Navnet.

Gaarden hører til en av bygdens aller eldste, og i 1344 heter den Barbear. I 1387 finder vi baade formerne Barby og Barbø vider Aurabakka. Den nuværende form paa navnet finder vi i 1578 skrevet Beerbye; denne form har da senere holdt sig. En anden form Bierbye kjender vi kun fra 1604. Efter dette er det lidet rimelig at den oprindelige form er Bergabyr, Berggaarden. Da de ældste kilder har formen Bærbyr betyr vel baade første og andet led "gaard", skjønt navnet da blir vanskelig at forklare. Gaardnavn som ender paa "by" findes som regel ikke i denne del af landet. Professor Rygh gjør opmerksom paa at slike navn paa disse trakter kun forekommer ved adelige herregaerde; men i 1387 og længe utefter eides Berby av bønder.

Historie.

Berby i middelalderen.
I den ældste tid var Berby delt i to gaarder, Øvre og Nedre Berby. I kong Magnus Erikssøns liðatal av 1344 ser vi at Berbygaardene skulde stille en mand naar leding blev utbudt. Kirken fik snart eiendom paa Berby. I 1391 aatte Ønyndadals kirkia sva myket til præstækiunar: I Bærbø j huærri stofuonne XV penninge boll. I øfra Bærbø østs boll j annare stofuonne. En i annan half østs boll. I 1396 solgte den daværende eier Jon Smidt til biskop Øistein av Oslo to øres bol i den vestre (nedre) del av gaarden og i den østre (øvre) hadde bispen tre øres bol, "ok er þat ifuer half dena i bodom gardenom" (og er det over halvdelen i begge gaardene).

Det vigtige aalefiske i elven hadde ogsaa biskoppen tilegnet sig. Derimot finder vi ikke at Berby senere gik over til at bli kirkegods. I skattemandtallet av 1593 var Berby fremdeles to hele bondegaarder og betalte hver 60 skilling i ekstraskat i anledning av den paagaaende nybygningp aa Akershus slot.

Berby som adelig sedegaard.
I 1628 eide Anders Blomme Berby. Han solgte den i 1634 til Gerlof Nettelhorst paa Os og flyttet selv til Blommesholm i Bohuslen. Begge gaardene hadde dengang en samlet skyld av 4 huder, desuten Ørebakke og Berby sagbruk samt en kvern og en sæter samt fiskeri. Sammen med Berby fulgte Vestre Gollen, Solløsen med flomsag samt Rør med tilligende fiskeri. dessuten hørte til gaarden Teigen som da kaldtes Crone-Teigen. Teigen skyldte en halv hud, Rør syv bismerpund smør og en daler, laksefisket ved Rør hadde en skyld av 10 riksdaler, aalefisket ved Berby 1 1/2 pund aal og hver av sagbrukene betalte 10 riksdaler aarlig til kronen i fosseleie.

Kilde: Harald Bakke. Id herred - En grænsebygds historie. Fredrikshald 1915


Berby - En utpost mot Sverige

«Innerst i Iddefjorden i Enningdalen og lengst syd i Østfold like ved svenskegrensen, ligger Berby. Gården er omkranset av skogkledte åser, og noen hundre meter nedenfor husene skjærer Berbyvika seg inn. Det er ikke mange gårder som gir et så direkte bilde av det vi forbinder med et gammelt herresete som nettopp Berby.»

«Krigen 1657-1660 gikk hardt utover Berby og andre gårder i Idd. Svenske tropper tok hovedkvarter på gården. De slaktet ned buskapen og spiste opp all maten. Ved Roskilde-freden i 1658 måtte Norge avstå Bohuslen til Sverige, og det oppsto snart strid om Enningdalen.»

«I 1908 ble også Statens havebruksskole for kvinner plassert på Berby fordi jorda egner seg særlig godt for havebruk. Skolen ble nedlagt i 1908, men ble satt igang igjen i 1912 under ledelse av Jenny Golden. Elever fra hele landet gikk på skolen som var i drift til 1938.»

Utdrag fra boka: «Herregårder i Østfold» av Sven G. Eliassen. - Valdisholm Forlag 1997


Berby på gamle postkort sendt fra Alette Golden

Fra Astrid Roheim har vi fått en serie med postkort med Berby-motiver. Kortene er brukt som julekort og sendt fra Alette Golden til Olea, Ingeborg og Karen Haarseth i Øvre Rendalen, Østerdalen. Alette Golden (1878-1943) var fra 1907 bestyrerinne på den private husmorskolen på Berby, og datter av Berbys daværende eier Jens M. Golden. Ingeborg Haarseth jobbet trolig som husstellærer på Berby. Søstrene Haarseth var tanter til Astrid Roheims mor.

berby
Andedammen i sine glansdager. Nå er dammen for lengst fylt igjen. Bygningen bak gikk under navnet «Oslo». I dag er dette privatboligen til dagens eier. I bakgrunnen til høyre ser vi Torgalsåsen. Postkort brukt i 1905

berby
Husmorskolen. Den gamle hovedbygningen fra 1857 ble gjort om til husmorskole. Postkort brukt i 1906

berby
Oversikt over Berby, sett sørover i Enningdalen. Grensen mot Sverige ligger bak åsen til høyre. I bakgrunnen til venstre skimter vi Rødsvannet. Postkort brukt i 1908

berby
Aleén starter bak tunet og går nedover langs elven. Postkort brukt i 1912

berby
Berbyelven eller Enningdalselva som den idag også er kjent som. Berbyelven har vært, og er en veldig god lakseelv og store fangster er hentet opp. Fra gammelt av het det seg at arbeiderne på Berby ikke skulle serveres laks mere enn to ganger i uken. Postkort brukt i 1912

berby
Oversikt over Berby sett fra sør. Postkort brukt i 1913

berby
Berby med Iddefjorden i bakgrunnen. Postkort brukt i 1905

berby
Samme motiv som over, men denne gang uten kolorering. Postkort brukt i 1915

berby
Husmorskolen. Postkort brukt i 1916

berby
Postkort brukt i 1917


Brakka på Berby

«Berbybrakka, eller «Verkstedet» som det egentlig het, var opprinnelig Truels Wiels brennevinsbrenneri. Den lå nede ved elven, og enda kan vi se restene etter grunnmuren.»

«Når driften i Verkstedet ble nedlagt, vites ikke, men forbudet mot private gårdsbrennerier kom på 1840-tallet. Men så kommer en ny gåte: Hvem flyttet det store huset nordover, nesten ned til Berby-elvens utløp?»

«Verkstedet ble altså gjort om til et boligkompleks med ni leiligheter. Det store huset var på 30x10 meter og i fulle to etasjer.»

«Men så en natt i 1973 kom telefonen: Brakk brenner! Noen hadde vel kommet seg inn og vært uforsiktig med varme. Den knusktørre gamle tømmerbygningen ble omdannet til et kjempebål som syntes helt til Halden.»

Utdrag fra artikkelen «Brakka på Berby» av Ruth Golden. Les hele artikkelen i Ida 2003.


Tre siste

Svein Syversen forteller om «Fjella»
Torsdag 23. november kl. 19.00 kommer Svein Syversen til Gamle Prestebakke for å presentere sin nye bok om «Fjella». Her tar han for seg Ankerfjella, Ertemarka, Prestebakkefjella, Ør, Kornsjø og Boksjøene. Velkommen du også!
Les mer (18.11.2017)

Ida 2017 har kommet
Historielagets årbok - Ida 2017 - har kommet fra trykkeriet. Vi kan friste med masse spennende lesestoff. Boka kan bestilles direkte fra historielaget eller kjøpes fra lokale bokhandlere og butikker. Prisen er 250 kr.
Les mer (12.11.2017)

Ida 2017 - Lansering og forfattersamling
Lørdag 18. november kl. 11 samles alle som har bidratt til Ida 2017 på Gamle Prestebakke.
Les mer (01.11.2017)

   

Bli medlem!

Medlemskap i historielaget koster kun 200 kr. pr. år. (300 kr. for par). Du støtter opp om laget og får innflytelse på dets virksomhet.

Innmeldingsskjema finner du her.

Grasrotandel

Spiller du Lotto eller andre spill fra Norsk Tipping? Har du spillerkort? Da må du huske å benytte deg av Grasrotandelen!

Les mer

Tipset!

Rydd i skuffer og skap, på loft og i kjeller! Nå samler vi lopper til vårt sensommerstevne 27. og 28. august. Skrot for noen er gull for andre!
Send en post til for å avtale levering eller henting.

Idd herred

"Intet Præstegjeld i hele Norge, og neppe i noget andet Rige, har en saadan besynderlig og hæderlig Beliggenhed som just dette, thi næsten rundt om, eller i det mindste paa dets fleeste Sider, indesluttes det af Kongeriget Sverige"
Fra topograf og kaptein E. Hoffs beskrivelse av Idd i 1792.

Facebook!

Idd og Enningdalen Historielag, Postboks 11, 1761 Halden
Copyright © Idd og Enningdalen Historielag - 2009-2017
Leder: Eivind Løvås, | Nettredaktør: Anders Samuelsen,