Prestebakke

Tidligere betegnelser var Bakkanum i 1344, Backe i 1575, Bache i 1723. Navnet er det oldnorske bakki i betydningen elvebredd etter gårdens beliggenhet. Tillegget Prestabakke har gården fått senere fordi den var kirkegods.

Gården er en av de som tidligst omtales i vår bygn. I 1344 eide kong Magnus Erikssøn 5 og 6 ørtuger bols jord, og i 1391 anfører biskop Eystein at Enningdalens kirke eide en halv markebols jord i gården. I 1542 eide Vor frue Alter i Mariakirken i Oslo 3 skinn i Westerbacke, det nåværende Vestbakke, en del av Prestebakke.

I 595 var det anført at Oslo kapitel eide 3 kalveskinn på Westerbacke. Etter Povl Huitfeldts stiftsbok fra 1575 hørte 1 hud i Bache til Enningdalens kirkes "indkompst", mens Hoffs præbende av Mariakirken i Oslo i 1595 eide en halv hud.

Ålefisket ved Prestebakke nevnes som en rettighet tilhørende kirken.

I 1617 eide Gerlof Nettelhorst gården. Senere gikk hele gården inn under kronen.

I 1723 eider Kongelig Majestet hele gården, men den brukes av Ole Asbjørnsen. Imidlertid erverver eierne av Berby også Prestebakke og gården ble sammen med Truels Wiels øvrige eiendom i 1894 solgt til Johs. Arbo Wiel. Hans enke overtok den i 1844 for 5200 spdlr. , men 10 år senere kjøpte hennes svigersønn Niels A. Stang gården for 10500 spdlr. Etter Nils Stang tok sønnen Andreas Stang Prestebakke. Deretter Fabian Stang.

Ingen gård i hele bygda har en så rik historie fra krigsårene å vise til som Prestebakke. Både Karl 12`s felttog, i 1808 og i 1905 under grensevakten var gården et midtpunkt for begivenhetene. Enningdalens kirke og Prestebakke stasjon lå på gårdens grunn.

Husmannsplasser under Prestebakke:

• Begemoen (Moen)
• Brendevinplassen (Plassen)
• Danmark
• Holtet
• Kiørstadbraaten (Bråtane)
• Møllerbakken
• Sagjordet (Saugjordet)
• Vestbakke
• Åsen (Tormoe Aasen)

Kilde: Harald Bakke. Id herred - En grænsebygds historie. Fredrikshald 1915

Prestebakke gård i 1906, Postkort utlånt av Anders Samuelsen

---

Detaljbilder fra Prestebakke gård

Bilder og tekst: Knut Brække og Gunvor S. Brække (Juni 2011)

Første bildet viser den gamle lagården på Prestebakke gård. Den ble revet først på 1970-tallet. Låvebrua gikk inn på midlen med høyløer til begge sider. Det var både fjøs og stall. Fjøset var av murstein og lå i nordre del av lagården. Det var et skråtak på utsiden (mot kirkegården) der gjødsla ble kastet ut. Stallen vendte mot stabburet og en ser døra hvor hesten/hestene ble leiet inn. I stallen var det også føllbinge.

Ved rivingen ble det ble tatt vare på noen av de gamle tegl- taksteinene med årstallet 1864 (67?) på (bilde 4 og 5). Sammenligninger med tegning på kart fra 1808, tilsier at denne låven, slik som den var i 1970, ikke eksisterte da. I branntaksten fra 1832 er nevnt en ny ladebygning til 11 hester og to "ladebygninger" til. En er nevnt som "gammel av tømmer". Lagården i 1970 var ikke laftet av tømmer.

Forpakterboligen er inntegnet i 1808 der den ligger i dag. I branntaktsten fra 1832 er stabburet nevnt som "en bod på 8 stolper av træ". (se Prestebakke - en leilendingsgård av S. Gjerløw i heftet Brynildsenfamilien på Prestebakke gård). I dag er "stolpene" av naturstein og det er 12 stk. Se bildene nr. 2 og 3. Ved rivingen av låven ble all mursteinen fra fjøset jevnet ut på stedet. Trevirket ble brent.

Det nye huset ble bygget for at forpakteren Sverre Solvang skulle kunne ha noen dyr og et sted å ha hesten sin.

Gammelt stabbur, nytt fjøs og den gamle lagården med fjøs og stall. Revet rundt 1970

Sydøstre hjørne av stabburet med fundament av sten. 10.6.2011.

Fundament under hjørnet mot nord-øst. Stabburet på Gamle Prestebakke, 10.6.2011.

Takstein 1864

Gammel tegl taksten fra låven på Gamle Prestebakke. Mai 2011

---

Har du utfyllende opplysninger om dette stedet? Send en e-post til: , eller kommenter i feltet under (krever Facebook-innlogging).

Gå tilbake

---