Buer

Navnet har gården fått fordi den opprinnelig var en gammel seterbod, eller at kanskje jegere og tømmerhoggere har satt opp sine hytter der.

Gården er gammel. Navneformer: Buer i 1593, Buehr i 1626, Buer med Stenersrød i 1723. Uttales bu`ær.

I middelalderen eide sannsynligvis en man hele Buer. Ifølge Rødeboken eide Idd kirke i 1397 en ørtugs bol i Glisbud samt to enger under "Kleif ok Fløyæng". Fløyæng var oldn. fleyta - å fløte og eng for gresmark. Fløterengene heter nå Engene og utgjør den laveste delen av gården nede ved Folkåen. Navnet kommer nok av at tømmerfløting i gammel tid var betydelig. I flomperioder kan deler av Engene ligge under vann.

I 1519 eide Knut Knutsøn Baat 2 tønder malt i Glisbud, samt en ødegård "hetter Halgremsby 1 pund smør"

I 1535 eide adelsmannen Vincent Lunge Halgrimsbøenn, en ødegård under Buer, av skyld 9 skinn.

1542 hadde Vor Frue Alter i Oslo 3 skind i "Bvdom" (Buer). Ifølge skattemantallet av 1593 var Buer en hel gård og betalte 60 skilling i ekstraskatt til Akershus.

To år etter heter det i "Oslo Capitels jordebok" at kapitlet eide "af Halgrinesbøenn som i forrige jordebok er underskreffuet och ingen siden haffuer fundet oppebærer ingen deraf". Hallgrimsbøen var gått inn under gården.

I 1723 var det 4 oppsittere på gården: Mathias Andersen, Torchild Jacobsen, Iver Jacobsen og Tomas Mathisen. De eide hver sin fjerdedel. Dessuten eide Kristiania bispebol 6 skind i Stenersrød. I 1801 var det 4 bruk, Engebreth Simensen, Hans Thoresen, Mathias Thomesen og Anders Andersen var eierene.

Kilde: Harald Bakke. Id herred - En grænsebygds historie. Fredrikshald 1915

---

Har du utfyllende opplysninger om dette stedet? Send en e-post til: , eller kommenter i feltet under (krever Facebook-innlogging).

Gå tilbake

---